Generelt om ordninga

Du kan få fri rettshjelp enten som fritt rettsråd (juridisk bistand utenom domstolsbehandling) eller som fri sakførsel (juridisk bistand i saker for domstolene, fra og med stevning).

Dersom du mottar fri rettshjelp, kan du i noen tilfeller også få dekket egne utgifter, som for eksempel utgifter til tolk eller en medisinsk utredning.  

Hvem kan motta fri rettshjelp

Når ditt behov for juridisk bistand kan dekkes på annen måte

Hvis ditt behov for juridisk bistand kan dekkes på annen måte/gjennom andre ordninger, vil du som hovedregel ikke kunne motta fri rettshjelp. Dette gjelder for eksempel hvis du har en forsikring som dekker dine utgifter til juridisk bistand, eller du er medlem i en forening som dekker slike utgifter. Det samme gjelder hvis det offentlige kan gi deg opplysninger og veiledning om saken som du søker fri rettshjelp til. I slike tilfeller må du benytte deg av disse alternative ordningene.

Inntekts- og formuesgrenser for fri rettshjelp

For å motta fri rettshjelp må du i noen sakstyper ha bruttoinntekt og nettoformue under fastsatte grenser:

  • Enslige: Maks årsinntekt kr 246 000 og maks nettoformue kr 100 000
  • Ektefeller og andre som lever sammen: Maks samlet årsinntekt kr 369 000 og maks nettoformue kr 100 000.

Det er brutto inntekt på årsbasis som legges til grunn. Inntekt som det ikke betales skatt av skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget. Informasjon om økonomien din oppgir du i egenerklæringsskjemaet. Du må dokumentere denne med kopi av skattemelding, lønnslipp eller utbetalingsbilag fra NAV.

Ved vurdering av større formuesverdier, for eksempel bolig, fritidsbolig, bil og fritidsbåt er det ligningsverdien ved siste skattemelding som skal legges til grunn.   Formue som består av egen bolig eller driftsmidler ses det likevel normalt bort fra ved vurderingen av om formuesgrensen er overskredet.      .  

Selv om  inntekten og formuen din er over de fastsatte grensene, kan du unntaksvis få fri rettshjelp hvis utgiftene til juridisk bistand blir betydelig i forhold til din økonomiske situasjon.

I hvilke saker kan du motta fri rettshjelp i form av fritt rettsråd

Dette er eksempler på saker som er av så stor betydning for den det gjelder at du har krav på fritt rettsråd uavhengig av inntekt og formue:

  • enkelte utlendingssaker, bl.a klager over avslag på søknad og saker om utvisning, bortvisning og tilbakekall av tillatelser.
  • enkelte barnevernssaker som ikke blir oversendt til Fylkesnemnda.
  • enkelte typer erstatningssaker, bl.a. erstatningssak mot gjerningsperson og erstatning for urettmessig straffeforfølgning. 
  • klage til statsforvalteren i saker om undersøkelse og behandling uten eget samtykke

I følgende saker må du ha inntekt og formue under de fastsatte grensene for å ha krav på fri rettshjelp i form av fritt rettsråd:

  • saker om ekteskap, skifte og barn
  • personskade
  • usaklig oppsigelse fra bolig eller arbeid
  • voldsoffererstatning
  • klager i trygdesaker.

Unntaksvis kan du også få fritt rettsråd i saker av personlig karakter, som objektivt sett betyr mye for folk flest. I vurderingen legges det vekt på om saken har likhetstrekk med de sakstypene som er nevnt i loven, bl.a. om saken har lignende konsekvenser for søker..

Du finner mer informasjon om hvilke saker du kan få fritt rettsråd til i rettshjelploven § 11 og i rettshjelprundskrivet pkt. 6.3 til 6.5.

I hvilke saker kan du motta fri rettshjelp i form av fri sakførsel

Dette er eksempler på saker hvor du kan ha krav på fri sakførsel uavhengig av din inntekt og formue:

  • barnevernssaker for fylkesnemnda og andre tvangssaker
  • voldsoffererstatningssaker mot gjerningsperson
  • enkelte vergemålssaker

I følgende saker må du ha inntekt og formue under de fastsatte grensene for å ha krav på fri rettshjelp i form av fri saksførsel:

  • familiesaker som gjelder skifte, barn og ekteskapherunder også enkelte saker om barnebortføring.
  • personskadesaker
  • usaklig oppsigelse fra bolig eller arbeidsforhold.

Unntaksvis kan du også få fri sakførsel i andre saker hvis saken  er av personlig art og  interesser av stor betydning står på spill.   Det legges særlig vekt på sakens karakter, kompleksitet og støtteverdighet, herunder om den vil ha samme konsekvenser for søker, som de sakene som er nevnt i loven.

Du finner mer informasjon om hvilke saker du kan få fri sakførsel til i rettshjelploven §§ 16 og 17 og rettshjelprundskrivet pkt. 7.5.

Egenandel

Dersom du mottar fri rettshjelp, skal du betale en egenandel av utgiftene hvis du har en årlig bruttoinntekt på kr 100 000 eller mer. Egenandelen kan ikke bortfalle eller reduseres. Dersom du får fri rettshjelp i en sak hvor det ikke gjelder inntekts- og formuesgrenser, skal du likevel ikke betale egenandel.

  • Hvis du mottar fritt rettsråd er egenandelen én gang salærsatsen, per 1. januar 2021 kr 1085.
  • Mottar du fri sakførsel er egenandelen 25 % av utgiftene, oppad begrenset til 8 x salærsatsen, det vil si kr 8680.

Egenandelen kreves inn av din advokat/rettshjelper, og den skal i utgangspunktet betales på forskudd.

Hvordan søker du om fri rettshjelp?

Søknad om fritt rettsråd sender du til statsforvalteren i det fylket du bor eller oppholder deg i over noe tid. I mange prioriterte sakstyper kan advokater/rettshjelpere selv innvilge fritt rettsråd dersom inntekts- og formuesgrensen er oppfylt, og det er da ikke nødvendig å søke statsforvalteren. Søknad om fri rettshjelp til sak i utlandet skal alltid sendes til statsforvalteren i Oslo og Viken.

I saker for domstolene sender du søknad om fri sakførsel til den domstolen som skal behandle saken din, dersom saksområdet er prioritert etter rettshjelploven § 16 første eller annet ledd. Søknad om fri sakførsel i uprioriterte saker etter rettshjelploven § 16 tredje ledd sendes statsforvalteren, i likhet med søknader om fritt rettsråd.

Hvordan klager du på en avgjørelse om fri rettshjelp?

Dersom du ønsker å klage på et vedtak som er fattet av statsforvalteren, sender du klagen til den som har avgjort rettshjelpssøknaden din. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunktet avgjørelsen kom frem til deg. Statsforvalteren vil sende klagen videre til Statens sivilrettsforvaltning, som er klageinstans over vedtak truffet av statsforvalterne, fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker og kontrollkommisjonene for psykisk helsevern.

Dersom rettshjelpssøknaden din er avgjort av en domstol, skal en anke over denne behandles av overordnet domstol. Anken sender du til den domstol som har avgjort rettshjelpssaken din. Ankefristen er 1 måned.

Saksbehandlingstid

Som hovedregel vil klagen din være avgjort i løpet av 6-8 uker etter at klagen er mottatt i Statens sivilrettforvaltning.

Vedtakene kan leses på internett

En del av Statens sivilrettsforvaltnings vedtak anonymiseres og oversendes Lovdata for publisering. Vær oppmerksom på at du må ha abonnement hos Lovdata for å få tilgang til nettsiden med Statens sivilrettsforvaltnings vedtak.