Nærmere om kommisjonens arbeid

Kommisjonen blir oppnevnt for fire år av gangen. Nåværende kommisjon er oppnevnt til 1. april 2023. Overlege, spes. i psykiatri, Karl Heinrik Melle ble på nytt oppnevnt som leder av Den rettsmedisinske kommisjon fra 1. april 2019.

Den skriftlige erklæringen som sakkyndige i rettsmedisinske spørsmål avgir til retten eller påtalemyndigheten skal straks sendes til Den rettsmedisinske kommisjon.

Tradisjonelt omfatter innsendelsesplikten fagområdene rettsgenetikk, rettstoksikologi, rettspatologi, klinisk rettsmedisin og rettspsykiatriske undersøkelser, men også andre fagfelt hvor rettsmedisinsk sakkyndige avgir uttalelser omfattes av innsendelsesplikten.

Kommisjonens hovedoppgave er å kvalitetssikre  de sakkyndigeerklæringene, og gjøre retten eller påtalemyndigheten oppmerksom på eventuelle «vesentlige mangler» ved erklæringen.

Kommisjonen skal også ha en veilederrolle, og kan eksempelvis gi generelle råd om hvordan rettens eller påtalemyndighetens (rekvirenten) mandat til den sakkyndige bør utformes i situasjoner hvor rekvirenten ikke har oversikt over det aktuelle medisinske området.

Saksbehandlingen i den enkelte faggruppe besluttes av gruppeleder i samråd med kommisjonens leder. Hver sak behandles som hovedregel av tre eller minst to medlemmer, utpekt av gruppeleder. Gruppeleder kan også bestemme at en sak skal behandles i møte. Gruppeleder kan ved behov innhente sakkyndige utenfor kommisjonen med særlig kompetanse på området saken gjelder. Den sakkyndige kan da enten gi en uttalelse til spørsmål fra kommisjonen eller delta ved behandlingen av saken.

Ved behandlingen av en erklæring, er det ulike forhold som blir vurdert:

  • Er mandatets spørsmålsstillinger relevante med hensyn til hva de(n) sakkyndige kan uttale seg om? Har de(n) sakkyndige tilstrekkelig formell og reell kompetanse for å besvare mandatet?
  • Holder arbeidet en allment akseptert standard med hensyn på omfang og presentasjon?
  • Foreligger det formuleringer som kan virke uklare eller misvisende?
  • Fremkommer det klart hva som er premissene for den faglige vurderingen, og fremkommer det hvor disse premissene er hentet (saksdokumenter, innhentede helseopplysninger, egne undersøkelser og lignende)?
  • Er den faglige vurderingen av de oppgitte premisser gjort i henhold til akseptert vitenskapelig standard i faget?
  • Er den faglige vurderingen spesifisert slik at mandatet blir punktvis besvart?

Kommisjonen utarbeider deretter en skriftlig uttalelse som sendes rekvirenten (domstol og/eller påtalemyndighet) og de(n) sakkyndige. Uenighet og eventuelle dissenser skal fremkomme og mindretallets synspunkter skal begrunnes på lik linje som flertallets standpunkt. Kommisjonen kan be den sakkyndige om en skriftlig tilleggserklæring, samt be om at det utføres ytterligere undersøkelser.

Kommisjonens arbeid står lovfestet i straffeprosessloven §146 og §147, og i forskrift om Den rettsmedisinske kommisjon.