Generelt om ordningen

Ordningen tar ikke sikte på å dekke det fulle økonomiske tapet. Rettferdsvederlag er ment som en oppreisning og anerkjennelse for urett som er påført en person i tilfeller der ingen i dag kan holdes rettslig ansvarlig.

Ordningen er ikke lovfestet, og det er ingen som har rettslig krav på rettferdsvederlag. Ordningen er utviklet gjennom praksis fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Søknadene blir vurdert opp mot det som var faglig og politisk akseptert på den tid skaden eller ulempen oppsto. Sakene avgjøres etter en helhetsvurdering av den enkelte søknad. Ved vurderingen blir det lagt vesentlig vekt på om skaden har sammenheng med kritikkverdige forhold fra det offentliges side,

Det kan innvilges inntil kr 250 000 i rettferdsvederlag etter den alminnelige rettferdsvederlagsordningen.

Hvem kan søke?

Det er i utgangspunktet ingen saklig begrensning for hva du kan søke vederlag for, men som hovedregel må det offentlige ha opptrådt kritikkverdig. Eksempler på søknadsgrunnlag kan være forsømmelser i barnevernet, mangelfull skolegang og feilplassering i institusjon. Ordningen stiller likevel noen krav til å kunne få rettferdsvederlag:

Det offentlige må kunne klandres

Du kan søke om rettferdsvederlag dersom du er kommet i en særlig uheldig stilling og dette har påført deg skade eller ulempe. Som hovedregel må skaden eller ulempen ha sammenheng med kritikkverdige forhold fra det offentliges side.

Skader som følge av krigstilstand, naturkatastrofer, ulykker, sykdom og uhell eller liknende gir ikke grunnlag for rettferdsvederlag.

Forholdet må være foreldet

Rettferdsvederlagsordningen er ment å være en siste utvei for å kunne få en økonomisk kompensasjon. For å kunne motta rettferdsvederlag, må forholdet derfor være foreldet. Forholdet er i utgangspunktet foreldet når det er gått mer enn tre år siden du fikk tilstrekkelig kunnskap om skaden og den ansvarlige til å kunne fremsette et erstatningskrav. Dersom forholdet ikke er foreldet, vil du ha en mulighet til å fremme et krav overfor den du mener er ansvarlig, for eksempel barneverntjenesten eller skolen ved kommunen. Forholdet vil dermed ikke være omfattet av rettferdsvederlagsordningen.

Du kan ikke ha andre muligheter for å få dekket tapet

Rettferdsvederlagsordningen omfatter ikke skade eller ulempe som kan søkes dekket etter andre erstatningsordninger, slik som Norsk pasientskadeerstatning og voldsoffererstatningsordningen. Du kan lese mer om disse ordningene nedenfor.

Videre kan du ikke få vederlag for forhold som er regulert av trygde- eller forsikringsordninger

Saken kan ikke være omfattet av Norsk pasientskadeerstatningsordning (NPE)

Saker som tidsmessig omfattes av NPE, kan ikke behandles etter rettferdsvederlagsordningen.

Følgende forhold omfattes av NPE:

  • Skader som har oppstått som følge av svikt i helsetjeneste ved somatiske sykehus og poliklinikker dersom skadene er konstatert etter 1. januar 1988
  • Skader som har oppstått som følge av svikt i helsetjeneste på psykiatriske sykehus, kommunelegetjenesten og kommunal legevakt dersom skadene er forvoldt etter 1. juli 1992
  • Skader som har oppstått som følge av svikt i offentlig helsetjeneste og som ikke var foreldet 1. januar 2003

Du kan lese mer om dette på NPEs hjemmesider.

Saken kan ikke være omfattet av voldsoffererstatningsordningen

Du kan søke om rettferdsvederlag på grunnlag av straffbare handlinger (fysiske og seksuelle overgrep) som har skjedd før 1. januar 1975. Overgrep som har skjedd etter dette tidspunktet, faller inn under voldsoffererstatningsordningen og kan ikke behandles etter rettferdsvederlagsordningen.

 Også sammenhengende straffbare forhold som var påbegynt før 1. januar 1975, men vedvarte etter dette tidspunktet, omfattes i sin helhet av voldsoffererstatningsordningen. Med sammenhengende straffbart forhold forstås gjentatte overgrep av samme art, begått av samme overgriper over en sammenhengende periode.

Saken kan som hovedregel ikke være behandlet etter en kommunal oppreisningsordning

Flere kommuner har opprettet egne oppreisningsordninger. Hovedregelen er at forhold som er behandlet i en kommunal oppreisningsordning, ikke behandles etter rettferdsvederlagsordningen.

Det finnes et unntak fra denne regelen: Dersom søknaden din omfattes av særordningen for barnehjemsbarn mv.(se egen fane under), kan du få søknaden vurdert selv om den tidligere har vært behandlet av en kommunal oppreisningsordning.

Ved omsorgssvikt må det offentlige ha kjent til svikten

Det gis i utgangspunktet ikke rettferdsvederlag for omsorgssvikt i hjemmet. Det kan imidlertid innvilges rettferdsvederlag dersom det offentlige hadde kunnskap om omsorgssvikten og kan klandres for ikke å ha grepet inn.

Ved mobbing må det offentlige ha hatt kjennskap til mobbingen og unnlatt å gripe inn

Det gis i utgangspunktet ikke rettferdsvederlag for mobbing. Det kan imidlertid gis rettferdsvederlag dersom det offentlige, for eksempel skolen, har bidratt til mobbingen eller har unnlatt å gripe inn der mobbingen var eller burde vært kjent.

I tillegg kan det innvilges vederlag til tatere/romanifolk som har blitt mobbet som følge av sin bakgrunn (se egen fane under).

Avgjørelser truffet av domstolen kan ikke overprøves

Forhold som har vært prøvd for domstolen, kan som hovedregel ikke vurderes etter rettferdsvederlagsordningen. Dette fordi en slik vurdering ville innebære en overprøving av domstolenes avgjørelser.

Beviskrav

Det kreves sannsynlighetsovervekt for at det kritikkverdige forholdet har skjedd. Det vil si at det må være mer sannsynlig at det du sier skjedde, faktisk har skjedd, enn at det ikke har skjedd. Det du skriver i søknaden, må dermed støttes av annen dokumentasjon.

Dokumentasjon som gjelder den offentlige myndigheten du kritiserer, vil bli innhentet av faginstansen. Dersom du for eksempel mener å ha blitt utsatt for kritikkverdige forhold i barnevernet, vil Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet sørge for å innhente barnevernsdokumenter fra offentlige arkiver. Tilsvarende vil Utdanningsdirektoratet innhente dokumentasjon som gjelder kritikkverdige forhold på skolen. Du trenger derfor ikke å innhente dette selv.

Annen dokumentasjon, som for eksempel legeerklæringer eller vitneuttalelser, må du eventuelt sende inn selv. Statens sivilrettsforvaltning dekker ikke eventuelle utgifter du måtte ha til innhenting av dokumentasjon.

Fysiske og seksuelle overgrep

Du kan søke om rettferdsvederlag for skader etter fysiske og seksuelle overgrep som har funnet sted før 1. januar 1975, uavhengig av hvem som har påført deg disse skadene. Overgrep som har funnet sted i 1975 eller senere, faller inn under voldsoffererstatningsordningen og utenfor rettferdsvederlagsordningen.

Hva må søknaden inneholde?

I disse sakene er beviskravet skjerpet, og det kreves klar sannsynlighetsovervekt for at overgrep har funnet sted. Dette beviskravet er strengere enn det som kreves etter alminnelig erstatningsrett, men ikke så strengt som for domfellelse i en straffesak.

Søknaden må inneholde en utfyllende beskrivelse av overgrepene. I tillegg kreves det dokumentasjon som støtter forklaringen din. Eksempler på dokumentasjon kan være dom, politidokumenter, vitneuttalelser, medisinske journaler og erklæringer fra spesialist. Dokumentasjon som er skrevet kort tid etter overgrepene, og som belyser overgrepenes art og omfang, vil bli tillagt stor vekt.

Du må selv sende inn dokumentasjon som underbygger at overgrep har funnet sted. Statens sivilrettsforvaltning dekker ikke eventuelle utgifter til innhenting av dokumentasjon.

Innhenting av uttalelse fra oppgitt overgriper

Det er et klart prinsipp at den som får påstander om overgrep rettet mot seg, skal få anledning til å uttale seg om dette. Statens sivilrettsforvaltning må derfor i utgangspunktet forelegge påstandene dine for den du har oppgitt som overgriper.

Vi ber derfor om at du opplyser overgriperens navn, adresse og fødselsdato. Hvis du ikke har slike konkrete opplysninger, kan andre opplysninger være til nytte, for eksempel vedkommendes tidligere eller nåværende bostedskommune eller -landsdel.

Du kan reservere deg mot at vi kontakter overgriperen. Statens sivilrettsforvaltning vil ikke kontakte vedkommende dersom du ikke ønsker det. Dette kan imidlertid få konsekvenser for utfallet av saken. Dersom det må antas at den oppgitte overgriperen lever og kan kontaktes, men du ikke ønsker at vi skal skrive til vedkommende, vil søknaden som den klare hovedregel ikke føre frem.

Særordning for tidligere barnehjemsbarn mv.

Stortinget har vedtatt en egen ordning for  personer som har opplevd kritikkverdige forhold i barnehjem, fosterhjem, verneskoler og spesialskoler for barn med atferdsvansker. Ordningen gjelder kun for de som var plassert i nevnte institusjoner før 1. januar 1980.

Dersom du har vært plassert i institusjon eller fosterhjem etter 1. januar 1980, vil søknaden din bli behandlet etter den alminnelige rettferdsvederlagsordningen (se fane over). Det samme gjelder dersom du har vært plassert i andre type institusjoner.

Beviskrav 

I saker om institusjonsopphold stilles det ikke like strenge krav til at du kan dokumentere omsorgssvikt eller overgrep. Det legges stor vekt på din egenerklæring, det vil si din egen forklaring om hva som har skjedd. Det er derfor viktig at denne er så utfyllende som mulig. Du må tydelig få frem hva du har blitt utsatt for, når og ved hvilken institusjon, samt hvem som skal ha gjort det kritikkverdige. Trykk her for å lese mer om hvilke opplysninger som kan være nyttige for behandling av søknaden.

Dersom søknaden din gjelder overgrep i fosterhjem, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Det vil si at din forklaring må støttes av annen dokumentasjon.

Vederlaget

Stortingets utvalg for rettferdsvederlag har myndighet til å innvilge rettferdsvederlag med inntil kr 300 000 i saker etter denne særordningen.

Særordning for tatere/romanifolk

Stortinget har vedtatt en egen ordning for tatere/romanifolk.

Mobbing

Tatere som har vært utsatt for mobbing på grunn av sitt opphav, kan få rettferdsvederlag. Denne særordningen gjelder for mobbing i årene fram til og med 1997. Det legges stor vekt på søkerens egenerklæring, det vil si din egen forklaring om det som har skjedd. Stortingets utvalg for rettferdsvederlag innvilger etter praksis kr 20 000 på bakgrunn av en troverdig egenerklæring om mobbing.

Dersom mobbingen har medført alvorlig skade, kan du bli tilkjent et høyere rettferdsvederlag. Det kreves i slike tilfeller dokumentasjon for skaden, for eksempel ved legeerklæring, journal eller epikriser. Det må komme frem hvilke helseproblemer du har og hvilken sammenheng det er mellom disse problemene og mobbingen. Det er utarbeidet retningslinjer for hva slike helseerklæringer bør inneholde. Du kan gjerne ta med retningslinjene til din behandlende lege i forbindelse med utarbeidelse av en slik erklæring. Statens sivilrettsforvaltning dekker ikke eventuelle utgifter til innhenting av slike opplysninger.

Svanviken arbeidskoloni

Personer som har vært plassert ved Svanviken arbeidskoloni, kan søke rettferdsvederlag for dette. Det er et vilkår at oppholdet ved arbeidskolonien kan dokumenteres.

Tvangssterilisering

Tatere som har vært utsatt for tvangssterilisering kan søke rettferdsvederlag. Det er et vilkår at du kan dokumentere at du er sterilisert.

Særordning for samer og kvener

Stortinget har vedtatt en egen vederlagsordning for samer og kvener.

Samer og kvener som har tapt skolegang som følge andre verdenskrig og fornorskingspolitikken, kan tilkjennes rettferdsvederlag. Det stilles krav om at du har tapt minst 1,5 års skolegang under eller rett etter andre verdenskrig. Det er i tillegg et vilkår at du hadde samisk eller kvensk/finsk som morsmål og derfor ikke behersket norsk tilfredsstillende.


Oahppováillat sápmelaččat ja kveanat

Sámit ja kveanat geat soađi geažil masse oahpu nuppi máilmmi soađi vuolde, dahje juste maŋŋelaš soađi ja geain lei sámegiella dahje kveana-/suomagiella eatnigiellan, sáhttet oažžut šallobuhtadusa viiddiduvvon ortnega mielde. Ohcci ferte massán unnimusat 1,5 jagi oahpu ja ohcci ii galgga leat máhttán dárogiela dohkálaččat. Áššemeannudanáigi dákkár mállet ohcamiidda lea sullii 1 jagi.

Stortingets utvalg for rettferdsvederlag

Stortingets utvalg for rettferdsvederlag avgjør søknader om rettferdsvederlag fra staten. Utvalget består av to tidligere dommere og to stortingsrepresentanter. Hver sak avgjøres av utvalgets stortingsrepresentanter og en av dommerne.

Utvalget har følgende medlemmer:

  • tidl. førstelagmann Arild O. Eidesen, Tromsø (leder)
  • sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy, Oslo (nestleder)
  • stortingsrepresentant Lise Christoffersen, Buskerud (Arbeiderpartiet)
  • stortingsrepresentant Bente Stein Mathisen, Akershus (Høyre)

Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat for utvalget.

Saksbehandling

Du kan sende søknad om rettferdsvederlag til Statens sivilrettsforvaltning (SRF). Du kan enten søke digitalt eller per post. Les mer om hvordan du søker rettferdsvederlag i fanen "Søknadsskjema" lenger nede.

Du får mottaksbrev innen fire uker

Etter at vi har mottatt søknaden din, vil vi innen fire uker sende deg en bekreftelse på at vi har mottatt søknaden. I mottaksbrevet vil det stå hvordan vi har forstått søknaden, hva du eventuelt må sende inn og hvor lang saksbehandlingstid vi forventer. I de fleste tilfeller blir du bedt om å fylle ut et fullmaktsskjema og returnere til oss.

Dersom søknaden din ikke kan vurderes etter rettferdsvederlagsordningen, vil du i stedet få et vedtak om at vi har avvist søknaden fra behandling. Dette kan vi gjøre dersom grunnlaget for søknaden din etter fast praksis klart ikke fører frem. Saken blir da avsluttet uten behandling.

Søknaden utredes i faginstanser

De fleste saker sendes til én eller flere faginstanser, alt etter hva som er grunnlaget for søknaden. Dette kan for eksempel være Utdanningsdirektoratet hvis grunnlaget for søknaden din har sammenheng med din skolegang, eller Barne- ungdoms- og familiedirektoratet hvis grunnlaget er koblet til barnevernet. Hvilke faginstanser din sak sendes til, kan du lese i mottaksbrevet du får fra oss.

Faginstansene innhenter dokumentasjon fra de offentlige instansene du har kritisert i søknaden. Deretter skriver de en uttalelse, hvor de vurderer om du har vært utsatt for kritikkverdige forhold, og anbefaler om du skal innvilges rettferdsvederlag eller ikke. Uttalelsen sender de til oss.

Statens sivilrettsforvaltning skriver innstilling og sender saken til utvalget

Når vi har mottatt uttalelse fra alle faginstansene, skriver vi en innstilling. Denne inneholder faginstansenes uttalelser og våre egne vurderinger av saken.

Innstillingen sender vi til Stortingets utvalg for rettferdsvederlag, som skal avgjøre saken. Samtidig sender vi deg et informasjonsbrev om at saken er ferdig utredet og sendt til utvalget.

Utvalget fatter vedtak

Stortingets utvalg for rettferdsvederlag behandler saken din i møte. Utvalget gjør en selvstendig vurdering av saken og kan komme til en annen konklusjon enn faginstansene og Statens sivilrettsforvaltning har anbefalt. Utvalget avgjør om du får rettferdsvederlag og eventuelt hvor mye.

Etter at utvalget har fattet vedtak, returneres saken til Statens sivilrettsforvaltning. Vi sender deretter vedtaket til deg og utbetaler eventuelt rettferdsvederlag.

Saksbehandlingstid

Saksbehandlingstiden vil variere etter hva søknaden gjelder. Vi informerer deg i mottaksbrevet om hvor lang saksbehandlingstid vi forventer i din sak.

Per i dag er saksbehandlingstiden i de fleste saker ca.18 måneder. Grunnen til dette er blant annet at det kan ta lang tid å innhente dokumentasjon fra ulike arkiver, og at det er mange saker under behandling.

Ingen klageadgang

Vedtak fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag er endelige. Det er derfor ikke klageadgang i disse sakene.

Søknadsskjema

Statens sivilrettsforvaltning kan veilede deg per telefon ved utfylling av søknadsskjema.

Vi anser det ikke som nødvendig med juridisk bistand for å søke om rettferdsvederlag. Utgifter til advokatbistand blir derfor etter fast praksis ikke dekket.

Du kan søke om rettferdsvederlag digitalt via Altinn.

Alternativt kan du fylle ut papirvariantene av søknadsskjemaene som du kan laste ned her:

Kritikkverdige forhold fra offentlige myndigheter

Kritikkverdige forhold fra offentlige myndigheter (bokmål, word)
Kritikkverdige forhold fra offentlige myndigheter (bokmål, pdf)
Kritikkverdige forhold fra offentlige myndigheter (nynorsk, word)
Kritikkverdige forhold fra offentlige myndigheter (nynorsk, /pdf)

Fysiske og seksuelle overgrep før 1. januar 1975

Fysiske og seksuelle overgrep før 1. januar 1975 (bokmål, word)
Fysiske og seksuelle overgrep før 1. januar 1975 (bokmål, pdf)
Fysiske og seksuelle overgrep før 1. januar 1975 (nynorsk, word)
Fysiske og seksuelle overgrep før 1. januar 1975 (nynorsk, pdf)

Barnehjem, fosterhjem, spesialskole, verneskole før 1. januar 1980

Barnehjem, fosterhjem, spesialskole, verneskole før 1. januar 1980 (bokmål, word)
Barnehjem, fosterhjem, spesialskole, verneskole før 1. januar 1980 (bokmål, pdf)
Barnehjem, fosterhjem, spesialskole, verneskole før 1. januar 1980 (nynorsk, word)
Barnehjem, fosterhjem, spesialskole, verneskole før 1. januar 1980 (nynorsk, pdf)

Tater/romani

Tater/romani (bokmål, word)
Tater/romani (bokmål, pdf)
Tater/romani (nynorsk, word)
Tater/romani (nynorsk, pdf)

Samer og kvener

Samer og kvener (bokmål, word)
Samer og kvener (bokmål, pdf)
Samer og kvener (nynorsk, word)
Samer og kvener (nynorsk, pdf)

 

Utfylt søknadsskjema sendes til:

Statens sivilrettsforvaltning
Postboks 2105 Vika
0125 Oslo