Om rettferdsvederlag

Rettferdsvederlag er ment som et «plaster på såret» og en erkjennelse av at du har blitt utsatt for en urett.  Rettferdsvederlag er likevel ikke noe man har krav på, og tar ikke sikte på å dekke det fulle økonomiske tapet du har hatt. Beløpene er derfor som regel lavere enn ved vanlige erstatningssaker.

De fleste som får innvilget rettferdsvederlag, får mellom 70 000 og 180 000 kroner. Det maksimale beløpet du kan få er 250 000 kroner.

Når kan du søke?

Rettferdsvederlag skal være en siste utvei for å få erstatning for skade eller ulempe du har blitt påført. Hvis du har en annen mulighet til å få erstatning  for skaden, kan du i utgangspunktet ikke få rettferdsvederlag.

Du kan søke om rettferdsvederlag hvis du er kommet uheldig ut i forhold til andre i en sammenlignbar situasjon og har blitt påført en skade eller ulempe. Som hovedregel må skaden eller ulempen ha sammenheng med kritikkverdige forhold fra det offentliges side, for eksempel svikt i barnevernet eller mangelfull skolegang.

Søknadene blir vurdert opp mot det som var faglig og politisk akseptert på den tiden skaden eller ulempen skjedde.

For noen grupper gjelder det andre krav til søknaden, som for eksempel ved fysiske og seksuelle overgrep, samt for barnehjemsbarn, tatere/romani og samer og kvener. Disse kan du lese mer om under.

Viktig å vite før du søker

Her får du informasjon om krav du må fylle for å kunne få rettferdsvederlag etter den alminnelige ordningen. 

Det offentlige må kunne klandres

For å få rettferdsvederlag er hovedregelen at offentlige myndigheter må ha gjort en feil som har påført deg en skade eller ulempe. For eksempel svikt i barnevernet eller mangelfull skolegang. 

Skader som følge av krigstilstand, naturkatastrofer, ulykker, sykdom og uhell eller lignende gir ikke grunnlag for rettferdsvederlag.

Ved omsorgssvikt må det offentlige ha kjent til svikten

Det gis i utgangspunktet ikke rettferdsvederlag for omsorgssvikt i hjemmet. Det kan imidlertid innvilges rettferdsvederlag dersom det offentlige hadde kunnskap om omsorgssvikten og kan klandres for ikke å ha grepet inn.

Ved mobbing må det offentlige ha hatt kjennskap til mobbingen og unnlatt å gripe inn

Det gis i utgangspunktet ikke rettferdsvederlag for mobbing. Det kan imidlertid gis rettferdsvederlag dersom det offentlige, for eksempel skolen, har bidratt til mobbingen eller har unnlatt å gripe inn der mobbingen var eller burde vært kjent.

Forholdet må være foreldet

Forholdet du søker om rettferdsvederlag for må være foreldet. Hvis forholdet ikke er foreldet, har du mulighet til å rette et erstatningskrav mot den du mener er ansvarlig, for eksempel barneverntjenesten eller skolen i kommunen. 

Forholdet er i utgangspunktet foreldet når det er gått mer enn tre år siden du ble klar over skaden og hvem som er ansvarlig for skaden.

Du kan ikke ha andre muligheter for å få dekket tapet

Rettferdsvederlag er ment å være en siste utvei for å få erstatning. Hvis du kan få dekket tapet ditt på annen måte, kan du i utgangspunktet ikke få rettferdsvederlag.

Søknadsgrunnlag som du ikke kan få rettferdsvederlag for, fordi du kan få dekket tapet andre steder:

  • Du kan ikke få rettferdsvederlag for forhold som er regulert av trygde- eller forsikringsordninger.
  • Du kan ikke få rettferdsvederlag for forhold som er omfattet av ordningen med Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Les om du kan søke om pasientskadeerstatning på NPEs hjemmesider: https://www.npe.no/
  • Du kan ikke få rettferdsvederlag for forhold som er omfattet av ordningen med voldsoffererstatning. Du kan få voldsoffererstatning for straffbare handlinger som har skjedd etter 1. januar 1975. For eksempel fysiske og seksuelle overgrep. Du kan lese mer om voldsoffererstatning her: https://www.voldsoffererstatning.no/  
  • Du kan ikke få rettferdsvederlag for forhold som allerede er behandlet etter en kommunal oppreisningsordning. Det finnes et unntak fra denne regelen: Dersom søknaden din omfattes av særordningen for barnehjemsbarn, kan du få søknaden vurdert selv om den tidligere har vært behandlet av en kommunal oppreisningsordning.
  • Du kan ikke få rettferdsvederlag for forhold som er behandlet av en domstol. Årsaken er at en slik vurdering ville innebære en overprøving av domstolenes avgjørelser.

Beviskrav

Det kreves sannsynlighetsovervekt for at det kritikkverdige forholdet har skjedd. Det vil si at det må være mer sannsynlig at det du skriftlig forklarer, faktisk har skjedd, enn at det ikke har skjedd. Det du skriver i søknaden, må dermed støttes av annen dokumentasjon.

Dokumentasjon som gjelder den offentlige myndigheten du kritiserer, innhenter vi for deg. Hvis du for eksempel kritiserer barnevernet eller skolen, trenger du ikke innhente dokumenter fra barnevernet eller skolen selv. 

Annen dokumentasjon, som for eksempel legeerklæringer eller vitneuttalelser, må du eventuelt sende inn selv. Eventuelle utgifter til dette må du dekke selv.

 

Fysiske og seksuelle overgrep

Du kan søke om rettferdsvederlag for skader etter fysiske og seksuelle overgrep som har skjedd før 1. januar 1975, uavhengig av hvem som har påført deg disse skadene. Overgrep som har skjedd i 1975 eller senere, faller inn under voldsoffererstatningsordningen og utenfor rettferdsvederlagsordningen.

Gjentatte overgrep utført av samme gjerningsperson regnes som ett sammenhengende forhold. Dersom overgrepene startet før 1. januar 1975, og fortsatte etter denne datoen, faller hele saken inn under voldsoffererstatningsordningen.

Hva må søknaden inneholde?

Søknaden må inneholde en detaljert beskrivelse av overgrepene. I disse sakene kreves det klar sannsynlighetsovervekt for at overgrep har skjedd. Det vil si at forklaringen din må støttes av annen dokumentasjon.   

Eksempler på dokumentasjon kan være dom, politidokumenter, vitneuttalelser, medisinske journaler og erklæringer fra spesialist. Du må selv sende inn dokumentasjon som underbygger at overgrep har funnet sted. Eventuelle utgifter til dette må du dekke selv.

Innhenting av uttalelse fra oppgitt overgriper

Den du oppgir som overgriper, skal få mulighet til å uttale seg i saken.

Hvis du ikke gir oss tillatelse, vil vi ikke kontakte den du har oppgitt som overgriper. Hovedregelen er da at søknaden avslås.

Særordning for tidligere barnehjemsbarn, tatere/romanifolk, samer og kvener

Her kan du lese om særordningene:

Særordning for tidligere barnehjemsbarn

Stortinget har vedtatt en egen ordning for personer som har opplevd kritikkverdige forhold i barnehjem, fosterhjem, verneskoler og spesialskoler for barn med atferdsvansker. Ordningen gjelder kun for de som var plassert i nevnte institusjoner før 1. januar 1980.

Dersom du har vært plassert i institusjon eller fosterhjem etter 1. januar 1980, vil søknaden din bli behandlet etter den alminnelige rettferdsvederlagsordningen. Det samme gjelder hvis du har vært plassert i andre type institusjoner.

Beviskrav 

I saker om institusjonsopphold stilles det ikke like strenge krav til at du kan dokumentere omsorgssvikt eller overgrep. Det legges stor vekt på din egenerklæring, det vil si din egen forklaring om hva som har skjedd. Det er derfor viktig at denne er så utfyllende som mulig. Du må tydelig få frem hva du har blitt utsatt for, når og ved hvilken institusjon, samt hvem som skal ha gjort det kritikkverdige.

Dersom søknaden din gjelder overgrep i fosterhjem, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Det vil si at din forklaring må støttes av annen dokumentasjon.

Vederlaget

Stortingets utvalg for rettferdsvederlag kan innvilge rettferdsvederlag med inntil kr 300 000 i saker etter denne særordningen.

Særordning for tatere/romanifolk

Stortinget har vedtatt en egen ordning for tatere/romanifolk.

Mobbing

Tatere som har vært utsatt for mobbing på grunn av sitt opphav, kan få rettferdsvederlag. Denne særordningen gjelder for mobbing i årene frem til og med 1997. Det legges stor vekt på søkerens egenerklæring, det vil si din egen forklaring om det som har skjedd. Stortingets utvalg for rettferdsvederlag innvilger etter praksis kr 20 000 på bakgrunn av en troverdig egenerklæring om mobbing.

Dersom du kan dokumentere at mobbingen har ført til skade, kan du bli tilkjent et høyere beløp. Slik dokumentasjon kan være for eksempel legeerklæring, journaler eller epikriser.  Du må selv dekke eventuelle utgifter til innhenting av dokumentasjon.

Svanviken arbeidskoloni

Personer som har vært plassert ved Svanviken arbeidskoloni, kan søke rettferdsvederlag for dette. Oppholdet må kunne dokumenteres for å få rettferdsvederlag.

Tvangssterilisering

Tatere som har vært utsatt for tvangssterilisering, kan søke rettferdsvederlag.  Du må dokumentere at du er sterilisert.

Særordning for samer og kvener

Stortinget har vedtatt en egen vederlagsordning for samer og kvener.

Samer og kvener som har tapt skolegang som følge andre verdenskrig og fornorskingspolitikken, kan tilkjennes rettferdsvederlag. Du må ha tapt minst 1,5 års skolegang under eller rett etter andre verdenskrig. I tillegg må du hatt samisk eller kvensk/finsk som morsmål og derfor ikke behersket norsk tilfredsstillende.

Oahppováillat sápmelaččat ja kveanat

Sámit ja kveanat geat soađi geažil masse oahpu nuppi máilmmi soađi vuolde, dahje juste maŋŋelaš soađi ja geain lei sámegiella dahje kveana-/suomagiella eatnigiellan, sáhttet oažžut šallobuhtadusa viiddiduvvon ortnega mielde. Ohcci ferte massán unnimusat 1,5 jagi oahpu ja ohcci ii galgga leat máhttán dárogiela dohkálaččat. Áššemeannudanáigi dákkár mállet ohcamiidda lea sullii 1 jagi.

Etter at du har søkt - om saksbehandling

Søknad om rettferdsvederlag sender du til Statens sivilrettsforvaltning. Du kan enten søke digitalt eller per post. Les mer om hvordan du søker rettferdsvederlag i fanen "Søknadsskjema" lenger nede.

Her er en illustrasjon av saksgangen:

Illustrasjon saksbehandling.jpg

Du får mottaksbrev innen fire uker

Etter at vi har mottatt søknaden din, vil vi innen fire uker sende deg en bekreftelse på at vi har mottatt søknaden. I mottaksbrevet vil det stå hvordan vi har forstått søknaden, hva du eventuelt må sende inn og hvor lang saksbehandlingstid vi forventer. I de fleste tilfeller blir du bedt om å fylle ut et fullmaktsskjema og returnere til oss.

Dersom søknaden din ikke kan vurderes etter rettferdsvederlagsordningen, vil du i stedet få et vedtak om at vi har avvist søknaden fra behandling. Dette kan vi gjøre dersom grunnlaget for søknaden din etter fast praksis klart ikke fører frem. Saken blir da avsluttet uten behandling.

Søknaden utredes i faginstanser

De fleste saker sendes til én eller flere faginstanser, alt etter hva som er grunnlaget for søknaden. Dette kan for eksempel være Utdanningsdirektoratet hvis søknaden gjelder skolegangen din, eller Barne- ungdoms- og familiedirektoratet hvis søknaden gjelder barnevernet. Hvilke faginstanser din sak sendes til, kan du lese i mottaksbrevet du får fra oss.

Faginstansene innhenter dokumentasjon fra de offentlige instansene du har kritisert i søknaden. Deretter skriver de en uttalelse, hvor de vurderer om du har vært utsatt for kritikkverdige forhold, og anbefaler om du skal innvilges rettferdsvederlag eller ikke. Uttalelsen sender de til oss.

Statens sivilrettsforvaltning skriver innstilling og sender saken til utvalget

Når vi har mottatt uttalelse fra alle faginstansene, skriver vi en innstilling. Denne inneholder faginstansenes uttalelser og våre egne vurderinger av saken.

Innstillingen sender vi til Stortingets utvalg for rettferdsvederlag, som skal avgjøre saken. Samtidig sender vi deg et informasjonsbrev om at saken er ferdig utredet og sendt til utvalget.

Utvalget avgjør om du får rettferdsvederlag

Stortingets utvalg for rettferdsvederlag behandler saken din. Utvalget gjør en selvstendig vurdering av saken og kan komme til en annen konklusjon enn faginstansene og Statens sivilrettsforvaltning har anbefalt. Utvalget avgjør om du får rettferdsvederlag og eventuelt hvor mye.

Vi sender deretter vedtaket til deg og utbetaler eventuelt rettferdsvederlag.

Saksbehandlingstid

Saksbehandlingstiden er ca. to år. Den lange saksbehandlingstiden skyldes blant annet at det tar tid å innhente dokumentasjon fra ulike arkiver, og at det er mange saker under behandling.

Ingen klageadgang

Vedtak fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag er endelige. Du kan derfor ikke klage på vedtaket du får.

Om utvalget

Utvalget har følgende medlemmer:

  • tidligere førstelagmann Arild O. Eidesen, Tromsø (leder)
  • sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy, Oslo (nestleder)
  • stortingsrepresentant Lise Christoffersen, Buskerud (Arbeiderpartiet)
  • stortingsrepresentant Ingunn Foss, Vest-Agder (Høyre)

Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat for utvalget.

Regelverk

Ordningen er ikke lovfestet, og det er ingen som har rettslig krav på rettferdsvederlag. Ordningen er utviklet gjennom praksis fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag.

Alminnelig rettferdsvederlagsordning

Stortingsproposisjon nr. 72 (1998-1999)
Innstilling til Stortinget nr. 4 (1999-2000)
Stortingsproposisjon nr. 65 (2006-2007)

Særordning for tidligere barnehjemsbarn mv.

Stortingsmelding nr. 24 (2004-2005)
Innstilling til Stortinget nr. 217 (2004-2005)

Særordning for tatere/romanifolk og utdanningsskadelidende samer og kvener

Stortingsmelding nr. 44 (2003-2004)
Innstilling til Stortinget nr. 152 (2004-2005)

Søknadsskjema

Statens sivilrettsforvaltning kan veilede deg per telefon ved utfylling av søknadsskjema.

Vi anser det ikke som nødvendig med juridisk bistand for å søke om rettferdsvederlag. Utgifter til advokatbistand blir derfor etter fast praksis ikke dekket.

Du kan søke om rettferdsvederlag digitalt via Altinn.

Alternativt kan du fylle ut papirvariantene av søknadsskjemaene som du kan laste ned her:

Kritikkverdige forhold fra offentlige myndigheter

Kritikkverdige forhold fra offentlige myndigheter (bokmål, word)
Kritikkverdige forhold fra offentlige myndigheter (bokmål, pdf)
Kritikkverdige forhold fra offentlige myndigheter (nynorsk, word)
Kritikkverdige forhold fra offentlige myndigheter (nynorsk, /pdf)

Fysiske og seksuelle overgrep før 1. januar 1975

Fysiske og seksuelle overgrep før 1. januar 1975 (bokmål, word)
Fysiske og seksuelle overgrep før 1. januar 1975 (bokmål, pdf)
Fysiske og seksuelle overgrep før 1. januar 1975 (nynorsk, word)
Fysiske og seksuelle overgrep før 1. januar 1975 (nynorsk, pdf)

Barnehjem, fosterhjem, spesialskole, verneskole før 1. januar 1980

Barnehjem, fosterhjem, spesialskole, verneskole før 1. januar 1980 (bokmål, word)
Barnehjem, fosterhjem, spesialskole, verneskole før 1. januar 1980 (bokmål, pdf)
Barnehjem, fosterhjem, spesialskole, verneskole før 1. januar 1980 (nynorsk, word)
Barnehjem, fosterhjem, spesialskole, verneskole før 1. januar 1980 (nynorsk, pdf)

Tater/romani

Tater/romani (bokmål, word)
Tater/romani (bokmål, pdf)
Tater/romani (nynorsk, word)
Tater/romani (nynorsk, pdf)

Samer og kvener

Samer og kvener (bokmål, word)
Samer og kvener (bokmål, pdf)
Samer og kvener (nynorsk, word)
Samer og kvener (nynorsk, pdf)

 

Utfylt søknadsskjema sendes til:

Statens sivilrettsforvaltning
Postboks 2105 Vika
0125 Oslo